Mellom bakkar og berg                                                  

                                                                                                                             - en blogg om turopplevelser -

Storhornet, Godøya (497 m.o.h)

Tidsbruk: 1,5 time opp og omtrent halvparten ned.

Terreng: Jevn stigning uten bratte partier. Tydelig merket sti, skilting der stiene møtes.

Bakgrunn: Turen ble gått 24. juli 2008 kl 17. En flott sommerdag med halvdagsutflukt til Godøya etter jobb. Først topptur, så en liten pause ved Alnes fyr og til slutt en avstikker til Skjonghellaren på Valderøya på vei hjem.

Godøya ligger rett vest for Ålesund og er tilgjengelig med bil fra fastlandet via flere undervannstunneler. Det lille tettstedet Alnes med Alnes fyr er et populært og idyllisk utfluktsmål sommerstid. Fra Storhornet på toppen av øya har man fantastisk utsikt mot Ålesund, Sula, Runde og de andre øyene i området.

Stien opp til Storhornet begynner der man kjører inn til Alnes. Et vanlig utgangspunkt er bedehuset på venstre hånd like etter man har passert moloen. Man kan parkere her og stien går inn mellom noen hager opp mot bakkene. Før man kommer opp til Alnesvatnet tar man av mot venstre mot toppen. På veien passerer man steinblokka "Johan Skytt" som de modigste kan spasere ut på. Den henger som et stupebrett over Alnes.

Kartutsnitt. Link til interaktivt kart:

Bak bedehuset (i blått) er det parkeringsplasser.

Alnes med fyret sett fra bakkene opp mot Storhornet, helt i starten av stien. Turen starter mellom husene helt til høyre.

Omtrent halvveis til toppen treffer man på Johan Skytt i det bratteste partiet. Her våger Sara seg utpå.

Fjellsida stuper loddrett ned under utstikkeren. Her med Giske og Valderøya i bakgrunnen. Man kan skimte den store grotteåpningen til Skjonghellaren som en svart prikk i fjellet omtrent midt over brua.

Utsikt over Alnes og surfestranda til venstre. Johan Skytt stikker utenfor kanten i bakgrunnen.

Siste kneika opp til Storhornet, med Alnesvatnet nede til høyre og i bakgrunnen øykommunen Herøy med Runde helt ytterst.

Oppe på toppen er det en varde med ei plate hvor fjellene og øyene rundt er merket av. Her ser man sørøstover mot Sula og Hareid. Til venstre over Sula ser man Jønshornet (1419 m.o.h). Den spisse toppen rett fram omtrent midt i bildet er Vassdalstinden (1277 m.o.h) og til høyre for den er Saudehornet (1303 m.o.h). Til venstre for Vassdalstinden er Åvasstinden (1233 m.o.h) og den spisse Kolåstinden (1432 m.o.h) som glir over i Romedalstinden (1295 m.o.h.)

Utsikt nordøstover mot Ålesund med sukkertoppen (314 m.o.h) i forgrunnen.

Første del av nedstigningen med utsikt over Alnes.

Fotografen i silhuett mot fjellklippene omtrent ved Johan Skytt. Man kan skimte stien oppover langs kanten. Hvis man går her med små barn bør man holde et øye på dem.

Nesten nede ved husene igjen, med blikk oppover mot den midtre delen av trasèen. Johan skytt henger over kanten til høyre i bildet.

Siste etappe på flata bort til parkeringsplassen. Alnes fyr stikker opp i bakgrunnen.

Alnes fyr er absolutt verdt et besøk, med sine idylliske omgivelser. Fyret fra 1936 har en kafé som er åpen hver dag 1.6-31.8 fra 12.00-18.00. Les mer her:

Detalj mellom fyrbygningene.

Sara med Runde i bakgrunnen.

Stranda nedenfor fyret innbyr til oppdagelsesferd og lek for store og små. Her er to surfere ute og tester bølgene.

På en varm sommerdag er det også mulig å bade her, men de fleste velger nok å nyte stranda fra land. Bildet er fra en annen tur.

Når man først passerer Valderøya anbefales en tur innom Skjonghellaren. Det er en 140 meter dyp grotte med en åpning på 38 meter. Man har funnet spor etter bosetning tilbake til 500 e.kr og sikre spor etter mennesker omtrent 2000 år tilbake i tid. Men funn av 30 000 år gamle dyreknokler kan tyde på at mennesker har bodd i hulene mye lenger enn det. Man kjører nordover etter å ha kommet over brua fra Giske. Ganske fort tar det av en vei opp mot fotballbanen og etter en liten kilometer kommer man til en parkeringsplass. Derfra er det 200 meter å gå til grotteåpningen.

Ved inngangen til grotten er det stor takhøyde. Ved hjelp av innbygde ramper og rekkverk kan man gå ganske langt innover. Men helst i dagslys, det er ingen elektrisk belysning der inne.

Solnedgang i havet utenfor Skjonghellaren, kl 22.