Mellom bakkar og berg                                                  

                                                                                                                             - en blogg om turopplevelser -

Hatten, Hattfjelldal (1128 m.o.h)

Tidsbruk: 1,5-2 timer opp, omtrent en time ned.

Terreng: 4 km gangdistanse og 600 meter stigning til toppen. Merket skogssti den første delen, mot slutten går traséen på bart fjell med lettere klyving noen steder. Aldri farlig eller luftig. Tett merking med rødmaling spesielt mot slutten, men det er fort gjort å miste retningen hvis man ikke følger med på merkingen, spesielt ned igjen. Over myra før stigningen begynner kan det være vått, spesielt når snøsmeltingen pågår.

Bakgrunn: Turen ble gått 28. juni 2015 klokka 21.30. Jeg hadde gått turen to år tidligere, i regn og tåke, og visste at jeg måtte tilbake for å oppleve utsikten. Muligheten bød seg sent en kveld på vei på gjennomreise mot Sverige, og selv om det var sent og mye snø i fjellet tok jeg sjansen. Utsikten over Røssvatnet og Okstindan fra toppen i midnattsol var verdt anstrengelsen.

Hatten er en karakteristisk og majestetisk topp som ligger ved sørenden av Røssvatnet, Norges nest største innsjø. På samisk kalles fjellet for Aarpije og betyr enke/den som står alene. På slutten av 1800-tallet ble det utvunnet kobber på Hatten. Profilen av fjellet preger kommunevåpenet til Hattfjelldal kommune.

Rett nord for tettstedet Hattfjelldal tar man av østover mot Elsvatn. Etter omtrent en mil kommer man til enden av vannet og en parkeringsplass på høyre side. Stien mot toppen går på den andre siden av veien.

Kartutsnitt. Link til interaktivt kart: 

Utsikt mot Hatten fra krysset der man tar av fra riksvei 73 mot Elsvatn.

Når man nærmer seg Hatten ser den ikke like imponerende og majestetisk ut. Her fra Elsvatnet.

Parkeringsplassen er godt synlig med et infoskilt om Hatten.

Traktorveien opp mot Hatten tar av fra bilveien omtrent 50 meter videre fra parkeringsplassen. Litt lenger opp i bakken renner det en bekk hvor man kan fylle vannflaska.

Når traktorveien flater ut blir skogen tynnere og man fortsetter på en sti. Her er det merking på trestammene men hvis man ikke følger med er det lett å miste stien. Spesielt hvis det er mye snø, som her. Retningen har man imidlertid bra kontroll på, siden Hatten er godt synlig i bakgrunnen.

Det ble en slitsom etappe for min del med mye råtten snø. Normalt skulle vel snøen ha smeltet her til slutten av juni men 2015 var et år med sen snøsmelting. Her vises sporet bakover i retning Elsvatnet.

Ute av skogen kommer man til ei myr ved Vestre Hattjønna. Hit bruker man omtrent en halvtime. Over myra går stien på utlagte planker som normalt burde holde en tørr på beina. Stien fortsetter jevnt oppover mot høyre i Israelsteindalen.

Utsikt mot myra og Elsvatnet som ei smal stripe til venstre i bildet. Helt bak til venstre ligger Unkervannet.

Over tregrensa går stien i sikk-sakk i lyngterreng. Den er ikke merket men lett å følge.

Fra ca 1000 meters høyde lå det mye snø og det var vanskelig å vite hvor stien gikk og hvor det var trygt å gå, da snøskavlene var ganske bratte og råtne. Selv om det var fotspor etter tidligere besøk var det ingen garanti for at snøen holdt vekta mi. Stien går egentlig rett fram her til stolpen midt i bildet og videre opp og rundt til toppen fra vestsida. Jeg feiget egentlig ut og prøvde heller å komme meg så høyt som mulig på østsida av toppen før jeg gikk ned igjen, men det viste seg at snøskavlene holdt såpass på den sida at det gikk an å klatre opp til toppen fra den sida. Det vet jeg ikke om er mulig sommerstid, men det er flere rødmerkede ruter til toppen så så lenge man følger merkingen bør det være trygt.

Panoramautsikt fra toppen mot vest og nord. Røssvatnet ses i bakgrunnen til høyre i bildet.

På nordsida av toppen står det en trollstatue, som sto til halsen i snø da jeg var der. I bakgrunnen ligger Ørfjellet (788 m.o.h).

Utsikt sør-østover mot Litlhatten (1050 m.o.h) og Sverige i bakgrunnen. 

Bergmassen i fjellet består av serpentin og olivin, og det er serpentinet som gir Hatten den røde fargen.

Hatten 1,5 time etter at jeg var på toppen. Flaks at skylaget ikke lå så lavt da jeg var oppe.