Mellom bakkar og berg                                                  

                                                                                                                             - en blogg om turopplevelser -

Selhornet, Hemnes (687 m.o.h)

Tidsbruk: 2,5 timer opp, 1,5 time ned.

Terreng: 5 km en vei. 650 meter stigning, brattere mot slutten. Traktorvei, myr og skogsterreng. Støvler er nødvendig.

Bakgrunn: Sen kveldstur som ble gått 26. juni 2015 klokka 20.00. Jeg har gått årlige turer i området men aldri opp på Selhornet og det har vært et mål som tidligere har måttet vike for mer spektakulære turer.

Selhornet er en langsgående liten rygg/platå mellom Hemnesberget og Korgen. Fra spissen av hornet går fjellveggen loddrett ned mot Sørfjorden, noe som sikkert har gitt fjellet sitt navn. Toppunktet ligger dog noen hundre meter lenger sør. Fjellet kan nås både fra vest (Elsfjord) og fra øst (Mula).

Jeg gikk opp fra Mula. Fra E6 tar man av mot Vallabotn/Baklandet og etter brua over Røssåga tar man til høyre. Der veien tar av til høyre ned mot Røssåauren og badestranda kan man svinge opp en bratt grusvei til venstre. Veien tar snart slutt ved ei grind, der er det en liten parkeringplass som trolig tilhører ei nærliggende hytte. Det sto ingen biler der da jeg kom dit men hvis det er fullt der kan man parkere på badestranda. Stien går opp en traktorvei til omtrent 300 meters høyde der det blir et våtere myrområde og deretter snaufjell og lyng. Den siste etappen opp på ryggen er brattere, men man kan også gå opp litt lenger sør og få en slakere oppstigning.

Kartutsnitt. Link til interaktivt kart:  

Parkeringsplassen. Skogsveien fortsetter fram til høyre.

Traséen fortsetter opp skogsveien til den tar slutt.

Området er beiteområde for sau, blant annet disse tre lammene.

Etter omtrent hundre høydemeter kommer får man utsikt ned mot Røssåauren.

Der skogsveien tar slutt fortsetter stien over ei myr. Den er merket med rødmaling på trær og steiner.

I dette krysset like etter myra kan man gå både til høyre og venstre i følge et kart jeg fant på nettet. Jeg gikk til venstre for å holde meg unna myrene. I det kartet jeg brukte skulle man gå over Beretlihaugen men det anbefaler jeg ikke (se lenger ned).

Traséen fortsetter nå på grunnfjell og det er viktig å se etter røde merker på bakken, ellers kan man lett gå feil. Man ser imidlertid ganske fort Selhornet (som her i bakgrunnen) til høyre for traséen så man kan bruke det som referansepunkt.

Utsikt bakover mot Sørfjorden og Hemneshalvøya med Veten (702 m.o.h) til venstre.

Ett av de sporadisk utplasserte merkene langs traséen.

Omtrent midtveis i denne delen av traséen kan man fylle vannflaska i denne bekken. Sommerstid frister det kanske med et bad i kulpen som virket å være omtrent en meter dyp.

Her har jeg fulgt fjellet opp i terrenget med profilen av Selhornet på høyre side en stund, og valgte her å gå over mot Beretlihaugen som ligger bak toppen til venstre. Det viste seg å være en unødvendig omvei med mange tapte høydemetre. Tilbake igjen fant jeg en lettere trasé.

Beretlihaugen til venstre og Selhornet i bakgrunnen.

 Utsikt fra Beretlihaugen. Jeg fant etterhvert en sti som gikk nedover på skrå mot høyre mot Selhornet.

Beretlihaugen sett fra oppstigningen til Selhornet. Stornonsåsvatnet nede til venstre. Beretlitjønna vises ikke på bildet.

For å spare tid gikk jeg i rett linje mot toppen gjennom lyng og snø. Mot slutten ble det veldig bratt så optimalt burde man nok gå lengre til venstre og komme opp fra sørsida.

Varden som markerer toppen på 687 m.o.h. Hit tok det meg omtrent 2,5 timer å gå fra bilen men jeg brukte kanskje så mye som en halvtime ekstra på omveien om Beretlihaugen.

Fra varden fortsetter stien nordover mot Selhornet. Hemnesberget ses i bakgrunnen.

200-graders panoramabilde fra Selhornet, med varden helt til høyre og traseen opp samt Litlnonsåvatnet, Stornonsåvatnet og Beretlitjønna nede på flata. Omtrent midt i bildet ser man Røssåauren stikke ut i fjorden. Hemnesberget ligger i bakgrunnen helt til venstre.

På kanten av stupet danner noen steinblokker et lite kikkehull ned de 600 meterne mot bakken under.

Langs kanten av fjellet tilbake mot varden går det ut et overheng som er det nærmeste man kommer et "horn" på turen.

Utsikt mot Stornonsåvatnet og Beretlitjønna til venstre, under nedstigningen fra varden. Raskeste vei tilbake er å gå via Beretlitjønna.

Selhornet sett fra Beretlitjønna.

Ved Beretlitjønna ligger det ei hytte hvor man kan fylle vann fra en bekk. På baksiden fortsetter man til venstre for kollen i bakgrunnen og da kommer man ganske fort rett på stien ned mot myra.

Hytta ved Beretlitjønna kan skimtes mellom trærne, her sett fra stien ned mot myra igjen. Det er her jeg burde ha tatt på vei opp til Selhornet.